Innsendingsoppgave

Er du lærer og opptatt av hvordan du kan tilpasse undervisningen din til dagens barn? Er du fortsatt litt usikker i forhold til å ta nye teknologier og sosiale medier i bruk? Vil du lære om hvordan teknologi og sosiale medier kan brukes positivt i undervisningen? Da må du lese videre!

Et digitalt gap mellom lærer og elever
Mark Prensky er en av verdens ledende eksperter på teknologi og læring. I følge ham er det er en realitet at dagens barn tenker og lærer annerledes enn for 30 år siden. De har vokst opp med teknologien som mange voksne har måttet tilpasse seg til i voksenlivet. Prensky forklarer skillet mellom barna som vokser opp nå og de som vokste opp uten teknologien, som et samfunn med digitalt innfødte og digitale immigranter. Han legger til grunn at bruk av teknologien har endret hjernens måte å lære på og det har oppstått et gap, en digital kløft, mellom oss som er født før og etter 1983. Før pleide vi å si at «Nordmenn er født med ski på beina», nå er vi i front på å ta i bruk sosiale medier og 94 % av norske barn i alderen 9-16 hadde i 2012 sin egen mobiltelefon. Er vi på vei mot «Nordmenn er født med duppedingser»?

Hvordan kan du vite om du er en digital immigrant? Du vil kanskje kjenne deg igjen i noe av følgende:

Du liker å lese avisen i papirform
Du vil helst skrive ut ting du har laget på pcen for å lese over
Du skriver helst på tavla, fremfor å bruke presentasjoner eller smarttavle
Du bruker mobiltelefonen til å ringe med
Du ringer en venn, kollega eller leser i avisen for å få informasjon fremfor å søke på nett
Du lytter fortsatt til musikk fra cdene dine og er ikke på Spoitfy eller Itunes som barna
Du tar gjerne «Fikk du mailen min»-telefonsamtalen for å følge opp en epost
Du har aldri laget en video eller lagt ut noe i en blogg
Du skal i alle fall ikke brette ut livet ditt på Facebook…

Andre digitale immigranter er mer teknologifokusert, de bruker nye medier og teknologi med største selvfølge, men har fortsatt litt skepsis til utviklingen og den overdrevne delingen der ute på the world wide web(www). Er du en av dem kjenner du deg kanskje igjen i følgende:

Du er villig til å sette deg inn i nye ting, men holder fortsatt på noe av det «gode gamle»
Du tar i bruk nye digitale læremidler som du blir presentert for, men oppsøker ikke nye ting på eget initiativ
Du er på Facebook og Instagram eller andre sosiale medier, mest for å holde deg orientert og legge ut noe i ny og ne
Du liker ikke at folk bruker så mye tid på nett
Du bruker Spotify og Netflix, og har lastet alle cdene dine inn i iTunes.
Du har nettbrett og smarttelefon og bruker dem til mye mer enn å ringe.
Du snakker med familie og venner via Skype.

Barna og ungdommen derimot er alltid på nett. De ser ikke på dette som bruk av teknologi, for dem er teknologi bare veien til kommunikasjon, kunnskap, underholdning og informasjon. De deler, prøver ut nye ting og feiler – og går videre…

Multiinteligens og variasjon
Hva betyr det for undervisningen at barna tenker og samhandler annerledes enn før? Hva gjør du som lærer for å møte barna på deres premisser eller hjemmebane? Den amerikanske sosiologen Howard Gardner, utviklet en teori om hvordan vi lærer, Multintelligens(MI), der han deler inn i 9 ulike intelligenser. Intelligenser som vi alle har representert i ulik grad. Disse deles inn i språklig, romlig, logisk-matematisk, musikalsk, sosial, kropps-kinetisk, intrapersonlig, naturalistisk og eksistensiell intelligens. Ved å undervise barn i forhold til deres sterkeste intelligenser vil det være en større grad av læring. Og ved å variere undervisningen og møte barna på deres egne premisser vil man oppnå mer engasjement, mestring og forståelse i faget. Dette kan teknologi og sosiale medier være med på å fremme.

5 TIPS TIL UNDERVISNINGEN

Det er mange måter å utnytte teknologi og sosial samhandling positivt på i undervisningssammenheng. Under finner du fem tips til hvordan du som lærer positivt kan ta i bruk teknologi og sosiale medier i undervisningen din uten å måtte investere i dyrt utstyr eller ta tidkrevende kurs. Noen tinge kan du ta i bruk allerede i dag, mens andre ting krever at du setter deg inn i en ny måte å tenke på og våger å prøve deg på noe nytt.

1)Sosiale medier
Sosiale medier kommer i mange farger og fasonger. Mest kjent er kanskje Facebook, twitter og Instagram, men også blogger og Pinterest er sosiale medier som engasjerer. NTNU-professor Arne Krokan er opptatt av hvorfor man skal bruke sosiale medier i skolen og foreslår at skolen må skape arbeidsformer bygd på samarbeid og kollektive handlinger. For å gjøre læreprosessen mer interessant må skolene ta i bruk sosiale medier, som bidrar til å skape sosial samhandling og som gjør det lettere å dele.

Ved bruk av sosiale medier kan både elevene, lærerne og foreldrene få nye fordeler. Lærerne kan være med i nettverk med andre lærere, dele ideer, erfaringer og «best practice», bli eksponert for ny teknologi og nye undervisningsmåter. Elevene får innflytelse i skoleaktivitetene, lære nettverksarbeid, bli stimulert til engasjement og diskusjon, tilegne seg ferdigheter i dagens teknologi og få positiv holdning til teknologi. Foreldrene får større forståelse for lærerens forventninger, innsikt i skolen og det øker kommunikasjon hjem-skole-elever.

Konkrete eksempler:

Lag lukkede grupper på Facebook for klassen din eller for foreldrene til informasjon og diskusjon. (Husk at Facebook har 13-års aldersgrense.)
Lag en klassebruker på Pinterest eller Instagram for å vise frem prosjekter
Bruk twitter som foreldrekanal for å melde fra om frister og ting som skjer
Ta i bruk gratis lukkede sosiale medier som f.eks Yammer eller tilsvarende, i kollegiet for å lage fora for diskusjon og læring, og for å dele filer.
Lag en lukket klasseromsblogg, der elevene publiserer skrivelekser, og hvor lærere og foreldrene også kan lese. Blogger og WordPress er gratis å bruke.
Bruk Pinterest aktivit til å få tips og ideer til egen undervisning

2)Ta i bruk Ipad og smarttelefoner
At så mange som 94 % av barn i grunn- og ungdomsskolen har egen mobiltelefon er en stor endring fra hvordan det var da du selv gikk på skolen. Mange av disse barna har i tillegg smarttelefoner og tilgang til nettbrett. Du som lærer kan bruke dette positivt.

Mens mange skoler kun fokuserer på negative følger av mobilbruk i skolen kan det også finnes positive effekter av å ta i bruk mobiltelefonene nettopp i undervisningen. Hvis du som lærer skaffer deg oversikt over apper, små dataprogram, som er bra for læring kan du bidra til at barna også bruker mobilen på positive måter. Barnas mobiler kan altså bli en positiv teknologisk ressurs i timene dine uten at det koster skolen noe ekstra. Ved å stimulere til bruk av apper på fritiden vil ferdigheter øke og engasjementet vil sannsynligvis stige hvis de kan ta i bruk et gøyalt mattespill i timen.

I de siste årene har vi også sett at mange skoler gjennomfører prosjekter der Ipad(Nettbrett) er elevenes verktøy og stasjon for læring, med digitale nettressurser knyttet til de ulike fagene. Å følge med på resultatene av slik tekonologibruk er spennende, og kanskje kan du være pådriver for å starte liknende prosjekter i din skole.

3)Utnytt mulighetene i din læringsportal
Bruk av digitale læringsportaler (LMS) som Fronter og ItsLearning eller tilsvarende er utbredt i mange norske skoler i dag. Kjenner du til alle muligheten som ligger en den plattformen som gjelder på din skole? Utnytter du disse?

På nettstedet www.delogbruk.no kan lærere følge med på hva andre gjør og gjerne gjenbruke andres erfaringer eller opplegg. På nettstedene til de største LMSene kan du også finne tips om muligheter i akkurat din læringsportal. Visste du foreksempel at elever kan lese inn leksen i engelsk hjemme, legge den på Fronter og få den vurdert av læreren uten å være redd for hva de andre i klassen synes? Og dermed oppleve mestring og fremgang!

4) Spill i timen!
Dagens barn er vokst opp med spill. Spill på dataen, på Playstation, Wii eller Xbox enten via håndholdte konsoller eller via tv og spill på nettbrett og mobiler. De spiller fordi det er gøy, fordi de har konkurranseinstinkt og fordi de treffer vennene i spillene. Hvorfor ikke utnytte slikt engasjement og læringsvilje i undervisningen? Det har lærer Gunnar Hove ved linjen Tekniske allmenne fag på Vestby videregående gjort.

Elevene har med stor iver virtuelt bygget sin egen skole i det populære spillet Minecraft og samtidig hooket av lang liste av kompetansemål. I tillegg har de konkurrert som byggeledere i spillet SimLean, hvor de har jobbet med ansettelser og bestilling av varer. For så å konkurrere med andre skoler i Norden.

Veldig mange barn spiller Minecraft i dag, det er teknologiens legoklosser. Andre spill der man må passe en baby eller et dyr, eller drive en bondegård lærer barna at det er ting som forplikter. Valpen må ha mat, luftes og stelles og korn må vannes eller så dør det. Dette kan relateres inn i samfunnsfag og naturfag. Mattespill kan med fordel brukes og den umiddelbare responsen på rett og galt gjør at man raskt lærer av sine feil. Mange av undervisningsverkene kommer i dag med digitale tillegg, med egne tilpassede spill og applikasjoner.

– Utvikling innen «data’n» er levende, det gjelder å surfe med, mener Gunnar Hovd. Han er sterk tilhenger av å finne nye og gode verktøy for å en bedre hverdag for både lærere og elever, møte den enkelte der de er.

5)Våg ny undervisningsform med omvendt undervisning

Den teknologiske utviklingen har snudd på mye. Kan det også gjelde for måten det undervises på? Omvendt undervisning, på engelsk Flipped classroom, har fått stadig mer oppmerksomhet den siste tiden. Det går ut på at det som før skjedde på skolen i form av undervisning fra kateteret, nå foregår i en video online på forhånd hjemme, mens timen har fokus på oppgaver, diskusjoner og prosjekter, det som før ofte var lekser.

Det betyr at elevene må komme forberedt på skolen, noe som kan være en utfordring. Samtidig vil undervisningen også kunne nås av elever som er syke, ses om igjen og om igjen hvis man ikke forstår eller ved øving til prøver. Siden det er en online video, vil elevene ha tilgang til den på ulike plattformer(smarttelefoner, nettbrett, datamaskin, smarttv) så lenge de er knyttet til Internett, og de vil ha mulighet til å bli undervist mens de sitter på bussen, venter på en kamerat eller av en eller annen grunn ikke har mulighet til å være tilstede i klasserommet.

Det er teknologien som gjør dette mulig. Arne Krokan, NTNU-professor og forfatter av boken Smart Læring (2012), er tilhenger av dette og uttalte til Universitetsavisa at forelesninger er den minst effektive undervisningsmetoden. Han er opptatt av at pedagogene må blir mer opptatt av hva som skaper effektiv læring og argumenterer for at læreprosessen må blir mer elevsentrert og at elevene i større grad kan være sine egne lærere.

I noen norske videregående skoler praktiseres dette allerede, Bjørn Ove Thue ved Møglestu videregåendeskole er en av dem. Han er en ivrig Omvendt undervisning-blogger under navnet Lektor Thue og har i norsk sammenheng lang erfaring med denne typen undervisning. Flere av de som jobber med denne undervisningsformen deler gjerne sine erfaringer og mener at undervisningsformen har mange fordeler sammenlignet med mer tradisjonelle undervisningsformer.

Sammen med flere andre har Thue laget en gratis plattform for skoler som bruker omvendt undervisning hvor man kan legge ut sine fag på en måte som gjør det enkelt for elevene å finne frem til undervisningen. Akademiet videregående skole og Gjennestad Videregående skole bruker Itunes U for å legge ut «forelesninger».

Nå lurer du kanskje på hvordan du kan finne ut mer eller starte med dette selv? Du kan gjøre det fra din egen datamaskin med relativt enkle, rimelige verktøy.

Håpet er at dette innlegget kan få deg som lærer til å tenke at du allerede i dag, kan ta med deg teknologi og sosiale medier inn i skolehverdagen og undervisningen din. At du opplever at det er overkommelig, spennende og at du har mange mange nye muligheter for drive lettere, aktiv undervisning tilpasset den enkelte elev.

Andre Kilder og ressurser:

Gamliser, digitale immigranter og innfødte, av Arne Krokan

Den digitale økonomien, Arne Krokan 2010.

Smart Læring, Arne Krokan 2012.

10 grunner til å lære elever sosiale medier, av Martin Johannesen

Spill i undervisningen, av Gunnar Hovd

Ingunn Kjøl Wiig

Fakta om sosiale medier

Når får barn mobil, av Medietilsynet

Hva er omvendt undervisning, av lærere som buker underviningsformen i norsk skole.

The Flipped classrom conversation

Den digitale hverdagens skyggeside, Lotta i grotta